Detter lider og dør vi av

0
604
lider og dør

Den nye rapporten inneholder data om 306 sykdommer (inkludert skader), og betydningen av 79 ulike risikofaktorer, og bygger på tall fra et globalt samarbeidsprosjekt som kartlegger omfang og mønster av sykdom og død i 188 land (Global Burden of Disease Study).

 

Lider og dør

– Den norske sykdomsbyrderapporten gir en helhetlig og detaljert oversikt over sykdom, død og risikofaktorer i Norge. Den er basert på en metode som gjør det mulig å sammenligne det som ikke lar seg sammenligne umiddelbart: Byrden av at en ung kvinne lider av depresjon sammenlignet med byrden av at en eldre kvinne dør av demens, eller byrden av å spise usunt med byrden av å være skadet i trafikken, sier Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet.

Last ned den norske rapporten: Sykdomsbyrde i Norge 1990-2013

Last ned den engelske rapporten: Norway: State of the nation’s health (utgitt av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME)

 

Slik beregner vi sykdomsbyrde

Sykdomsbyrde er en kombinasjon av hvor mange som rammes av sykdom, hvor alvorlig den er for dem som rammes og om den fører til at vi dør tidlig.

I beregninger av sykdomsbyrde snakker vi om død som tapte leveår. Jo yngre du er når du dør, jo flere leveår taper du. Sykdom vektes etter alvorlighetsgrad og hvor mange som lever med sykdommen. Summen av helsetap (ved sykdom) og tapte leveår (ved død) utgjør sykdomsbyrden i befolkningen.

Se også: Hva er sykdomsbyrde? Tidligere artikkel på fhi.no

Verdens største helseregnestykke

Tallene i den norske rapporten er hentet fra Global Burden of Disease Study 2013 som produserer sykdomsbyrdestatistikk for 188 land, inkludert Norge. De norske tallene kommer fra norske registerdata og helseundersøkelser. Prosjektet gjennomgår også all tilgjengelig forskningslitteratur om forekomst av sykdommer i Norge og alle andre land. Fordelen med å beregne norske tall i et internasjonalt prosjekt er at vi da kan låne tall fra land som likner oss når våre egne tall mangler, eller er mangelfulle. Rundt 75 prosent av sykdomstallene i rapporten er fra norske datakilder.

Sykdomsbyrdeberegninger tar hensyn til både død og sykdom og her er de viktigste resultatene fra den norske sykdomsbyrderapporten:

De ti viktigste årsakene til tapte leveår (ved død) i Norge er:

Rangering Årsak Antall tapte leveår i befolkningen Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen

(prosent)

1 Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) 81 689 14,1
2 Lungekreft 41 632 7,2
3 Hjerneslag 39 105 6,7
4 Alzheimers sykdom og annen demens 31 384 5,4
5 Tykk- og endetarmskreft 29 535 5,1
6 Kols 25 377 4,4
7 Selvmord 24 315 4,2
8 Nedre luftveisinfeksjoner 17 363 3,0
9 Ruslidelser som skyldes illegale rusmidler 14 123 2,4
10 Prostatakreft 13 477 2,3

De ti viktigste årsakene til helsetap (ved sykdom og skader man lever med) er:

Rangering Årsak Helsetap i befolkningen Andel av totalt helsetap

i befolkningen

(prosent)

1 Korsrygg- og nakkesmerter 129 320 19,7
2 Angstlidelser 40 814 6,2
3 Depressive lidelser 40 308 6,2
4 Hudsykdommer 36 534 5,6
5 Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn) 32  387 4,9
6 Fallskader 29 968 4,6
7 Diabetes 24 488 3,7
8 Kronisk nyresykdom 19 492 3,0
9 Tann- og munnsykdommer 19 011 2,9
10 Andre muskel- og skjelettsykdommer 18 668 2,8

Hva bidrar til den totale sykdomsbyrden?

Når helsetap og tapte leveår legges sammen, kommer vi fram til sykdomsbyrde, som måles i DALY (fra engelsk: disability adjusted life years, norsk: helsetapsjusterte leveår).

De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde i befolkningen er:

Rangering Årsak Antall DALY i befolkningen Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent)
1 Korsrygg- og nakkesmerter 129 320 10,5
2 Hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) 87 466 7,1
3 Alzheimers sykdom og annen demens 47 068 3,8
4 Hjerneslag 44 972 3,6
5 Lungekreft 42 395 3,4
6 Fallskader 41 226 3,3
7 Kols 40 843 3,3
8 Angstlidelser 40 814 3,3
9 Depressive lidelser 40 308 3,3
10 Hudsykdommer 37 699 3,1

Grunnen til at korsrygg- og nakkesmerter nå rangeres foran hjertesykdom skyldes det dramatiske fallet vi har hatt i hjerte- og kardødelighet de siste 25 årene. Endringer fra 1990 til i dag.

Til tross for at befolkningen i Norge både har økt og blitt eldre, har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til 2013. En viktig årsak til dette, er nedgangen i tapte leveår som følge av hjertesykdom. På grunn av dette fallet, har korsrygg- og nakkesmerter overtatt topplasseringen over de viktigste sykdommene som bidrar til Norges sykdomsbyrde.
Sykdomsbyrden grunnet hjerneslag, fallskader, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er også redusert.

Bare et titalls av de 306 sykdommene som er inkludert i sykdomsbyrderapporten viser økning fra 1990 til i dag. Blant disse er Alzheimers, kols, lungekreft og prostatakreft.

Ruslidelser fra illegale rusmidler er den tilstanden som har hatt størst økning i sykdomsbyrde fra 1990 til i dag.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.