For tidlig født – hvordan går det ?

0
278
Ekstremt for tidlig født – hvordan går det på lang sikt?
Bente Vederhus

Ekstremt for tidlig fødsel er en påkjenning for barnet og familien og gir økt risiko for senere sykdom og funksjonsnedsettelse. I avhandlingen ble det undersøkt hvordan helse, livskvalitet og smerteopplevelse utviklet seg hos to grupper ekstremt for tidlig fødte barn sammenlignet med jevnaldrende terminfødte barn. Den ene gruppen, født i 1982-85, ble undersøkt ved 17 og 24 år, den andre, født i 1991-92, ble undersøkt ved 10 og 18 år.

For tidlig født

Ved 10 års alder rapporterte foreldrene at de for tidlig fødte barna, særlig guttene, hadde lavere livskvalitet og mer emosjonelle problemer og atferdsvansker enn de terminfødte barna. Det var vesentlig forbedring fram mot 18 år med mindre forskjeller mellom ungdommene som var født for tidlig og til termin. Barna som hadde betydelige emosjonelle vansker eller atferdsvansker da de var 10 år opplevde likevel lavere livskvalitet ved 18 år. Bekymringer knyttet til barnas helse skapte utfordringer i familiene.

Begge gruppene av for tidlig fødte ungdommer opplevde sin helse og livskvalitet ved 17-18 år tilsvarende som ungdommene født til termin. Men fra 17 til 24 år opplevde de for tidlig fødte redusert livskvalitet med mer psykiske vansker enn dem som var født til termin.

Lavere smertetoleranse

I et smerteeksperiment ved 18 årsalder viste de for tidlig fødte ungdommene lavere smertetoleranse enn de terminfødte ungdommene, uten at selve opplevelsen av smerte var forskjellig.

Funnene har betydning for familiene, helsetjenesten og skolene. De peker på betydningen av å følge utvikling av subjektiv helse og livskvalitet gjennom kritiske faser i livet, særlig psykisk velvære. At de ekstremt for tidlig fødte barna opplevde mer psykiske vansker som unge voksne enn som ungdommer, kan tyde på at de er mer sårbare for krav som stilles til voksne. Selv om atferd og psykisk helse bedret seg fra barndom til ungdom, hadde senere livskvalitet sammenheng med tidlig problematferd og emosjonelle vansker. Tidlig erkjennelse av slike vansker synes viktig for å forebygge senere problemer.

Personalia:

Bente Johanne Vederhus er født i Bergen i 1957. Hun ble utdannet sykepleier i 1980, fullførte videreutdanning i intensivsykepleie i 1990 og master i helsefag (sykepleievitenskap) ved UiB 2005. Hun arbeider på seksjon for nyfødte ved Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for global helse og samfunnsmedisin og Helse Bergen.

 

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.