Eldrebølgen på vei – lite kunnskap

0
315
eldrebølgen
©PHOTOPQR/LA PROVENCE/C. HIELY. Pernes les Fontaines LE 23/02/2005. Illustration sur la vieillesse et l'amour. Un couple de personnes agees

Vi går mot et samfunn med en alderssammensetning vi ikke har sett tidligere. Velferdsstaten vil møte nye utfordringer.

Dette er bakgrunnen for at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), NOVA og Folkehelseinstituttet inviterte til forskerseminar om aktive eldre mandag 1. juni. Rundt 30 deltakere deltok fra forskningsinstitutter, forvaltning og interesseorganisasjoner.

Mange temaer var på dagsorden: Fysisk og psykisk helse i eldre år, et lengre arbeidsliv og eldres deltakelse i samfunnslivet.

Regjeringen ønsker at vi skal være aktive og arbeide lenger fordi vi trenger arbeidskraften til å opprettholde en bærekraftig velferdsstat, men også fordi arbeid og aktivitet er bra for helse og trivsel. HOD skal utvikle en ny eldrepolitikk der departementet legger vekt på aktive eldre.

– Vi ønsker oss fakta på bordet om eldres helse og funksjon, og fakta om sammenhengene mellom arbeid, aktivitet og helse. Det skal være naturlig at eldre er aktive i arbeid og samfunnsliv. Vi må ikke se på eldre som stakkarslige, sa Astrid Nøklebye Heiberg, statssekretær i HOD, under åpningen av seminaret.

Eldrebølgen

Et hovedmål med seminaret var å bringe sammen forskere, beslutningstakere og interessegrupper for å se om vi har det nødvendige kunnskapsgrunnlaget på plass for å utforme en kunnskapsbasert eldrepolitikk: Hver dag runder en nordmann 100 år. Vi lever lenger, men lever vi gode liv som eldre?

– Det er et hav av uvitenhet. Samfunnsvitere og medisinere snakker for lite sammen, derfor blir tolkninger og analyser for snevre, sa Kåre Hagen fra NOVA.

Han understreket at i og med at vi beveger oss mot et ukjent samfunn med langt flere eldre enn tidligere, så har vi ikke godt nok kunnskapsgrunnlag for å møte denne utfordringen.

Ellinor Major, divisjonsdirektør ved FHI, pekte på at vi har dårlig kunnskap om den psykiske helsen til eldre over 65 år, og spesielt de aller eldste.

Eldre og ensomhet

– Et av folkehelsemålene er at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Da er det viktig at vi ikke bare legger år til livet, men liv til årene, sa Major.

Hun framhevet spesielt eldres psykiske helse og forebygging av ensomhet, og sa at FHI skal etablere et register over psykiske lidelser og ruslidelser hos eldre.

– Vil framtidens eldre være friskere og mer aktive, og er dagens eldre mer aktive enn gårsdagens eldre? Vi burde ha svar på dette, men vi har ingen entydige svar fra forskningen, sa seniorforsker Bjørn Heine Strand fra FHI.

Han viste til en oversiktsstudie, en såkalt metastudie, i forskningstidsskriftet Lancet som viste sprikende funn om eldres helse har blitt bedre eller ikke – globalt og i Europa.

Les også:  Helse hos eldre i Norge – Folkehelserapporten 2014

Psykisk aktivitet

Helse er et mangslungent begrep, og det er ikke bare hvordan vi har det, men hvordan vi tar det.

Bjørn Heine Strand pekte på to faktorer som er viktige for god helse i alderdommen: å kutte røyken og å være i bevegelse.

– Det er også viktig med allsidig hjernetrim. Hver dag bør vi gjøre noe vi ikke liker, som tvinger hjernen vår ut av komfortsonen. Vi kan forebygge demens og depresjon både ved fysisk og psykisk aktivitet, påpekte Astrid Nøklebye Heiberg.

Studier har vist at de som er fysisk aktive også er mer aktive sosialt.

Gir arbeid bedre helse?

– Noen får bedre psykisk helse etter at de er pensjonert. Arbeid er ikke bra for enhver pris, påpekte Astri Syse fra Statistisk sentralbyrå.

Et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsforhold er godt for alle – både yngre og eldre. Det viktigste er at eldre arbeidstakere føler seg velkommen og verdsatt.

– Pensjonsreformen i privat sektor har gitt effekt. Eldre vil jobbe lenger dersom de får anledning til det, sa seniorforsker Erik Hærnes fra Frischsenteret.

– Aldersgrenser handler om holdninger til eldre, påpekte seniorforsker Tove Midtsundstad fra Fafo.

Hun framholdt i sitt innlegg at en rekke faktorer innvirker på arbeidsdeltakelse: blant annet indre og ytre motivasjon, verdier, prioriteringer og arbeidsgivers holdninger til eldre arbeidstakere.

– For mye av fokus har vært på hva den enkelte vil og kan. Vi må endre fokus til hva arbeidsgiver og samfunnet vil og kan, sa Midtsundstad.

Hun påpekte at det er lite forskning på hvordan arbeidslivet fungerer for de eldste arbeidstakerne, og hevdet at arbeidsgivere ofte ikke ser kompetansen til eldre arbeidstakere. Da handler det om å endre holdninger og verdisyn

– De over 50 år mister nå jobben i oljenæringen. Det handler ikke om de vil eller kan arbeide, men at de ikke får lov til å arbeide, understreket Midtsundstad.

Forsker Per Erik Solem fra NOVA sa at studier viser at arbeidstakernes holdninger til å delta i lenger i arbeidslivet har vært jevnt økende de senere årene. Imidlertid har holdningene til ledere flatet ut etter finanskrisen: De ønsker ikke eldre arbeidstakere, fordi de oppleves som skrøpelige.

– Det er en økende anti-aldringstendens i samfunnet, hevdet Per Erik Solem.

Ingen flom av 70 åringer

Vi vet lite om hvor stor andel som ønsker å jobbe etter 70. Ifølge Seniorpolitisk barometer (2014) ville 23 prosent av arbeidstakerne jobbe til de var 70. Men det er stor forskjell om du spør en 50-åring om dette eller en som nærmer seg pensjonsalderen.

– Det er lettere for politikerne å gjøre noe med pensjonsordningene som virkemiddel enn å prøve å endre holdninger og verdier hos bedriftsledere, sa Erik Hernæs.

Forskerne var enige om at både økonomiske virkemidler og endrede holdninger til eldre arbeidstakere var viktige for å få eldre til å arbeide lenger.

Tenkning på tvers

Professor Gunhild Hagestad ved NOVA pekte på at vi må tenke mer på tvers. Vi må koble de eldste med de yngste. Som et eksempel viste hun til et vellykket prosjekt kalt «Lesevenner» der pensjonister leser sammen med barn som strever med å lese.

Det er også gjort forsøk med å koble pensjonerte fagarbeidere med unge som holder på å droppe ut av videregående skole. Vi trenger flere slike generasjonsmøteplasser.

Hagestad pekte også på at vi må forske mer på tvers av kjønn fordi det er forskjell på hans og hennes alderdom.

– Vi må tenke på tvers av boformer. Hvordan kan eldre møtes? Se hvordan de eldste pasifiseres. Vi må inkludere dem som bor på sykehjem, understreket Hagestad.

Astrid Nøkleby Heiberg kommenterte at HOD nettopp ønsker å tenke på tvers i den nye eldrepolitikken.

– Vi må se aldring på tvers av sektorer og departementer. Det skal være eldreperspektiv i all politikk. Vi må bygge ned barrierer, sa Nøkleby Heiberg.

Flere gode leveår

I tillegg til folkehelsemålet om lengre levealder, har vi også et mål om at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel.

De eldre kan lett bli usynlige. Forskerne var enige om at noe av det viktigste for eldre var å ikke falle utenfor samfunnet. Opplevelsen av å være til nytte for andre – å bli brukt, er viktig for helse og trivsel.

– Japan kan være et eksempel for oss. Japan har lenge vært ett av de landene der folk lever lengst. For å unngå at eldre blir usynlige kan vi utvikle nærmiljøer med naturlige generasjonsmøteplasser. Hva har samfunn der folk blir 100 år eller mer til felles? Jo, de bor i bakkete landskap og må bevege seg, de drikker moderat og de har en samlingsplass for alle aldersgrupper, avsluttet Hagestad.

Seminaret ble ledet av tidligere FHI-direktør, nå ekspedisjonssjef i HOD, Geir Stene-Larsen. Forskere fra NOVA og FHI vil få i oppdrag å samle den kunnskapen vi har om eldres helse i Norge i en rapport til HOD. Det vil være et godt grunnlag for å avdekke kunnskapshull og for det videre arbeidet med eldrepolitikken.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.