Folkehelsearbeidet

0
114

?4e0024016930. juni la Helsedirektoratet frem rapporten Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapporten er utarbeidet som et innspill til regjeringens neste folkehelsepolitiske melding til Stortinget, og gir status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge.

– Folkehelsen i Norge er svært god. Sett i forhold til de økonomisk harde tider som har rammet store deler av Europa, er vi som nasjon svært privilegerte, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Han viser til at enkeltmennesker i Norge har langt større muligheter for god helse og til å forme sine liv ut fra sine egne ønsker og ambisjoner.

Sosialt skjevfordelt folkehelse

– Men gjennomsnittstallene skjuler det som fortsatt er en hovedutfordring, nemlig at det er store ulikheter i hvor lenge hver enkelt kan forvente å leve med god helse. En lang rekke samfunnsforhold påvirker folkehelsen. Så lenge sosial ulikhet i helse oppstår på grunn av ulik ressursfordeling på en rekke samfunnsområder og gjennom hele livet, må vi tenke folkehelse og fordeling i alt vi gjør – i det store – og i detaljene, sier Guldvog.

Like muligheter for barn og unge

– Like muligheter for barn og unge må være førsteprioritet i folkehelsearbeidet fremover. Både økonomi i barnefamilier, barnehage for alle, tidlig innsats i skolen, sunne vaner og fritid er viktige områder å arbeide med fremover, sier Guldvog.

Ungdata-undersøkelsen viser at de fleste ungdommer i Norge trives, de er fornøyd med både foreldre, venner og lokalmiljø. Men de stilles også overfor mange krav og et stort antall opplever stress og slit i hverdagen. Mange har søvnproblemer og dårlig selvbilde og over 10% sliter med et høyt nivå av depressive symptomer.

– Psykisk helse og trivsel bør bli en tydeligere del av folkehelsearbeidet. Som samfunn er det mye vi kan gjøre for bedre å legge til rette for den enkeltes mestring.

Innsats i barne og ungdomsårene for å styrke mestring er avgjørende for å forebygge frafall i skolen. Tjenester må utvikles på ungdommens premisser,sier Guldvog.

God innsats i kommunene

– Det har skjedd mye positivt i kommunen siden folkehelseloven trådte i kraft. Vi opplever et stort engasjement for å sette en helsevennlig samfunnsutvikling ut i live lokalt med systematisk arbeid gjennom de kommunale plansystemene. Det store bildet viser likevel at kommunene har kommet ulikt, både når det gjelder ressurser og kompetanse. Kommuner som får til å ivareta folkehelse i samfunnsplanleggingen har i større grad knyttet koordinatorfunksjoner til et strategisk nivå i organisasjonen. Vi mener det er nødvendig å forsterke støtten til kommunene i arbeidet, sier Guldvog.

Behov for tiltak på tvers av sektorer

I rapporten pekes det på en rekke anbefalinger for videdereutvikling av folkehelsearbeidet. Frivillig sektor fremheves som en stor ressurs i tillegg til gevinstene som ligger i å ha et tett samarbeid med næringsaktører som kan ta folkehelse inn i sitt samfunnsansvar og helse- miljø og sikkerhetsarbeid.

– Vi er opptatt av å bidra til at befolkningens helse vektlegges på tvers av sektorer. Tidlig innsats er viktig, og barn og unge skal prioriteres. Vi skal få mer kunnskap om virkemiddelbruk, og bidra til å utvikle resultatmål og indikatorer på tvers av sektorer. Den enkelte må selv ta ansvar for egen helse, men sunne vaner avhenger også av at det tilrettelegges for å ta sunne valg.

Ett av tiltakene som foreslås i rapporten er at det lages en bred strategi for aktiv, sunn og trygg aldring som tar hensyn til ulike livsfaser blant en høyst sammensatt eldrebefolkning.

– Denne rapporten utgjør ett av flere grunnlag for arbeidet med ny folkehelsemelding. Vi håper at mange samfunnsaktører høres i den kommende medvirkningsprosessen, avslutter Guldvog.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.