Førskolebarn får sjelden hjelp for psykiske problemer

0
104

Men under 11 prosent av familier med barn med psykiske problemer søker hjelp.

Dette kommer fram i undersøkelsen Tidlig trygg i Trondheim – et forskningsprosjekt som identifiserer risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk helse hos barn. Dette er en av verdens største undersøkelser i sitt slag, og inkluderer 1000 deltagere som var fire år i 2006. Siden er de blitt undersøkt hvert andre år, og forskerne ved Psykologisk institutt og NTNU Samfunnsforskning er snart i gang med den femte runden.

Det er publisert en rekke studier med bakgrunn i dette materialet. Den seneste i Pediatrics i 2014 som blant annet omhandler hvor mange av norske førskolebarn med psykiske problemer som får hjelp.

Resultatene viser altså at dette er svært få: det er under 11 prosent av familiene til fireåringer som trenger hjelp, som oppsøker hjelpeapparatet.

– Hvorfor så få familier søker hjelp med sine barn, har vi ikke undersøkt, mer det er trolig et sammenfall av flere ting. En av grunnene tror jeg er at man vil se det an, at man tror barnet vil vokse problemene av seg og at dette kun er en fase, og for mange stemmer dette, sier Lars Wichstrøm til NHI.no. Han er professor ved Psykologisk institutt ved NTNU og leder prosjektet Tidlig trygg.

Les også: Depresjoner blant barn og unge

Førskolebarn bør får hjelp

– At foreldre vil se an situasjonen er forståelig. Er det en variant av noe vanlig eller skal man søke hjelp? Men for en del vil problemene ikke gå over, og disse barna bør få hjelp, sier Wichstrøm. Han tror også at mange foreldre ikke helt vet hva som er uvanlig adferd og tegn på psykiske problemer, kanskje er man foreldre for første gang og er usikker.

Samtidig er ikke foreldrene alene om å ha omsorg for barnet: 95 prosent av fireåringene går i barnehage.

– Barnehagepersonell rapporterer også i liten grad om psykiske problem blant barn. Dette til forskjell fra for eksempel Danmark, der barnehagene i større grad rapporterer om emosjonelle problemer, forteller Wichstrøm. En tidligere studie som forskerne bak Tidlig trygg står bak, og som er publisert i tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry, viser at sju prosent av landets fireåringer har psykiske vansker.

Barns psykiske problemer deles grovt opp i to grupper: adferdsvansker og emosjonelle vansker. Adferdsvansker er blant annet ADHD, mens emosjonelle problemer består av angst og depresjoner. Resultatene fra sistnevnte studie viser at guttene oftere får både ADHD og depressive symptomer enn jentene. Forskerne konkluderer her med at de mest kjente psykiske vanskene man finner hos barn, kan diagnostiseres allerede før skolestart.

Les også: Angstlidelser hos barn

De stille barna overses

Wichstrøm forteller at barnehagepersonell gjerne i mindre grad fanger opp barn med emosjonelle problemer, mens adferdsvansker fanges oftere opp. Barn med adferdsvansker skaper kanskje trøbbel og vansker for voksne og andre barn og er langt lettere å legge merke til enn barn med mer emosjonelle problemer.

Barn med angst og depresjoner er kanskje veldig stille av seg, eller triste og engstelige. De gjør ikke så mye av seg.

– Disse barna får svært sjelden hjelp, sier Wichstrøm. Det kan altså virke som at det er barna som skaper størst vanskeligheter rundt seg, som får hjelp oftest.

Les også: Tvangslidelser (OCD) hos barn

Lavtlønnede ber oftest om hjelp

Studien som er publisert i Pediatrics, viser at foreldrenes bakgrunn er med på å bestemme om de søker hjelp for barnet eller ikke. Foreldre med lavere utdanning søker hjelp oftere enn foreldre med høyere sosioøkonomisk status. Det er da justert for at det er flere barn som har psykiske problemer i den førstnevnte gruppen.

Wichstrøm sier dette er overraskende. Mennesker med høy utdanning er ofte flinkest til å søke helsehjelp for kroppslige plager, men når det gjelder barn med psykiske utfordringer er det altså motsatt.

Vi vet ikke hvorfor. Kanskje foreldre med høyere utdanning føler de har ressurser til å klare utfordringene med barnet selv. Eller det kan være de føler det er stigmatiserende å søke hjelp, sier han.

– Hvilken hjelp får de familiene som ber om det?

– I barnehagen får man veldig sjelden hjelp fra BUP. Det er mer vanlig å få hjelp fra fastlege eller helsesøster. Når barnet begynner på skolen, blir BUP oftere koblet inn, sier han.

Wichstrøm mener det bør gjøres en innsats i å fange opp flere av de barna som sliter, blant annet ved å øke barnehagepersonellets erkjennelse av emosjonelle problemer. Han forteller at vanlige former for angstlidelser hos barn har en tendens til å gå over – men de kan komme tilbake.

– Men i den grad dette er stabilt, er det svært viktig å få hjelp. En ting er problemene de har der og da, men det er også viktig å forhindre at dette blir en fastlåst situasjon. Det er lett å komme inn i vonde sirkler – barna kan få problemer med å få venner og krangle med andre. Å komme tidlig inn og bryte den vonde sirkelen er viktig. Tidligere undersøkelser tyder på at vanskene starter allerede i forskolealder for mange, sier han.

– Hvem er i risikosonen for å utvikle angst?

– Vi har begynt å se litt på dette og hvordan angst utvikler seg hos barn. Noen vokser det jo av seg. Men vi ser en viss arvelighet. Barn med engstelige foreldre har større risiko for å utvikle angst. Dette kan også skyldes at barna tar etter foreldrenes måte å takle mulige farer, eller hva foreldrene signaliserer kan være farlig. Hvis foreldre har en oppfatning av at verden er et truende sted, tar det ikke lang tid før barn begynner å tenke det samme.

Wichstrøm og hans kolleger har også sett på om tidlig barnehagestart har noen effekt på psykisk helse, men har ikke funnet noe som tyder på det. Men de har gjort funn som viser at førskolebarn som ikke bor med begge sine biologiske foreldre, har dobbelt så høy risiko for psykiske problemer enn andre. Denne studien viste også at førskolebarn med lavt utdannede foreldre hadde dobbelt så høy risiko for psykiske vansker.

Men når det kommer til å be om hjelp, er altså foreldre med lav utdannelse raskere på banen.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.