Friskmeld sykehusene

0
171

Sykehusene kjemper mot et galopperende etterslep på eldre og utdaterte bygg, IKT og medisinskteknisk utstyr. En ny kartlegging fra Rådgivende ingeniørers landsforening (RIF), State of the Nation, viser at sykehusene trenger 70-80 milliarder kroner. Den slår fast at investeringsnivået er mye lavere enn sykehusenes behov.

Beinharde prioriteringer

Ja, sykehusene planlegger for langsiktige investeringer. Men skal planene lykkes, må sykehusene gå med overskudd. Det er en skjør balansegang.

Beinharde økonomiske prioriteringer går på bekostning av pasienttilbud og vedlikehold. En utvikling myndighetene stilltiende aksepterer. Helsedirektoratets Samdata-tall bekrefter at investeringene til sykehusene pr. innbygger har gått ned. Sykehusene får mindre, mens overarbeidede ansatte må gjøre stadig mer.

Ressursmangelen fører til overfylte sykehus, noe som er en fare for pasientsikkerheten. Et belegg på 100 prosent betyr at det ligger en pasient i hver tilgjengelige seng. Norske sykehus hadde et gjennomsnittlig belegg på 93 prosent mellom 2009 og 2013. Kapasiteten presses til bristepunktet. Korridorpasienter er et vanlig fenomen.

Tipper belegget 92,5 prosent, blir det flere forsinkelser i pasientforløpene, flere infeksjoner, økt dødelighet og mer sykdom blant ansatte. Internasjonale anbefalinger setter 85 prosent som øvre forsvarlig grense.

Pasientene rammes

Heidi Wiedemann ble sendt hjem fra St. Olavs etter at hun var innlagt til nakkeoperasjon. Sykehuset hadde ikke flere senger. Helsedirektoratets tall viste at belegget var over 100 prosent. Ortopedisk avdeling måtte en stund stryke eller utsette 20 prosent av de planlagte operasjonene. Wiedemann ble strøket av listen ti ganger før hun ble nakkeoperert.

Historien viser at overfylte sykehus først og fremst rammer pasientene.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) er over halvparten av bygningene uegnet for pasientbehandling. Sengebelegget er nærmere 100 prosent.

OUS er ikke alene.

Presset drift og store etterslep gjør at norske sykehus strekker seg langt for å oppfylle minimumskravene. I påvente av bedre tider, tyr de til dyre ad hoc-løsninger med for lav standard.

Det er uakseptabelt at sykehusene svekker behandlingstilbudet for å få råd til å forbedre det. Sparekniven er for tett på strupen når regningen deles med pasientene.

Etterlyser handlekraft

Sykehusene trenger en egen investeringspakke over statsbudsjettet for å bli kvitt etterslepet. Et sykehusløft er ikke en plagsom ekstrautgift, men en investering i befolkningens helse.

I 2013 sa et samlet storting seg enig i å bruke 150 milliarder kroner på en opprustet og fergefri europavei mellom Kristiansand og Trondheim. Vi etterlyser den samme tverrpolitiske handlekraften for helsesektorens infrastruktur.

Prioriter helse like høyt som samferdsel, og gi sykehusene våre det handlingsrommet de trenger. Først da er det mulig å sette pasienten i sentrum.

Innlegget stod på trykk i Aftenposten tirsdag 7.4 og er tilgjengelig på Aftenpostens debattsider.

Om Legeforeningen

Den norske legeforening ble stiftet i 1886. Legeforeningen organiserer i dag ca. 97 prosent av alle norske leger og har over 30 000 medlemmer.

Legeforeningens formål er å jobbe for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for sine medlemmer, fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling, fremme medisinsk vitenskap og å arbeide med helsepolitiske spørsmål.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.