Helse-Norge om budsjettet

0
267

Ergoterapautene:

Fornøyd !

 

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringa innsatsstyrt finansiering (ISF) av ergoterapi. – Pasientene vil bli møtt med riktig kompetanse uavhengig av refusjonsordninga til sykehusene, sier forbundsleder Nils Erik Ness fornøyd.

Flere personellgrupper i spesialisthelsetjenesten foretar polikliniske undersøkelser og behandlinger, enten på selvstendig grunnlag eller i samarbeid med en ansvarlig lege.

Med utgangspunkt i en utredning fra Helsedirektoratet foreslår regjeringen i statsbudsjettet, å inkludere ergoterapeuter innenfor fagområdet nevrologi og muskel-, skjelett og bindevevssykdommer.

– Dette er en sak vi har arbeidet med lenge, og vi er svært fornøyd med regjeringas forslag sier Nils Erik Ness.

Fraværende satsing på rehabilitering

For øvrig innebærer ikke forslaget til statsbudsjett noen styrking av rehabiliteringsfeltet.

Prosjektmidlene innenfor hverdagsrehabilitering og velferdsteknoIogi videreføres ikke, samtidig som det satses på utbygging av heldøgns omsorgsplasser og statlig finansiering av omsorgstjenestene.

– Det er skuffende, når regjeringen samtidig sier at de er opptatt av at flere skal kunne bo hjemme lenger, og leve aktive og selvstendige liv. Her henger ikke mål og middel sammen, påpeker forbundslederen.

UNIO

Regjeringen svikter barnevernet

 

– Regjeringen har puttet småpenger inn i barnevernssektoren. Både barna og de ansatte hadde trengt et løft både når det gjelder kvalitet og kvantitet. I stedet blir en hardt pressa sektor fortsatt sulteforet, sier Unio-leder Anders Folkestad i en kommentar til statsbudsjettet for 2016.

I pressemeldinga fra regjeringa heter det at den vil sikre tidlig hjelp til sårbare barn, og bevilger 30 millioner kroner til hjelpetiltak i hjemmet. Stort andre positive bidrag er det ikke i dette budsjettet. 2,4 millioner kroner til etter- og videreutdanning til ansatte og 2 millioner kroner til å styrke arbeidet med psykisk hjelp til barn i barnevernet, monner lite i en sektor som møter økende press og mer komplekse saker.
– Når vi vet at 70 prosent av plasserte barn ikke får psykisk helsehjelp, er 2 millioner kroner altfor lite, presiserer Unio-lederen.

 

 

LHL:

Regjeringen bryter løfter

– LHL er skuffet over at regjeringen og helse- og omsorgsminister Bent Høie ikke leverer en opptrappingsplan for rehabilitering som lovet, sier generalsekretær Frode Jahren.

– Det er nødvendig at en slik plan kommer, men også dette statsbudsjettet viser at politikerne nok en gang ikke prioriterer rehabiliteringen slik alle i festtaler er enig om er nødvendig, fastslår Jahren.

Han påpeker at LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år ga Høie ros for at han varslet opptrappingsplanen.

– Derfor er det ekstra skuffende at vi må konstatere at det heller ikke i år blir en opptrappingsplan, og det er vanskelig å stole på lovnadene som nå legges fram om en plan i 2016, sier Jahren.

Høyre har i opposisjon lagt fram forslag i Stortinget om opptrappingsplan for rehabilitering. Dette var i 2006.

– Den forrige regjeringen fikk rettmessig kritikk fra opposisjonen på dette området. Da er det skuffende at de ikke selv leverer. Senest 13. november i 2014 svarte Høie bekreftende på et skriftlig spørsmål fra representant Olaug V. Bollestad om regjeringen vil legge fram en opptrappingsplan i 2015, forteller Jahren.

Kolspasienter er en annen gruppe som Høie har hatt engasjement for, men som ikke prioriteres i statsbudsjettet.

– Som leder i helse- og omsorgskomiteen fremmet Høie et svært godt begrunnet forslag der han ba Stoltenberg-regjeringen legge fram en kolsstrategi. For kolssyke er det mange ugjorte oppgaver, sier Jahren.

– Blant annet er det fortsatt behov for et sterkt initiativ for tidlig påvisning av kols. Det er fortsatt betydelige mangler når det gjelder oppfølging og rehabilitering i kommunene. Rehabiliteringen ved sykehusene er redusert i omfang de senere år, uten at det er etablert tilbud i kommunene. Palliasjonstilbud for alvorlig kolssyke burde vært etablert på linje med det som har skjedd i kreftomsorgen.

En gledelig nyhet er lovnader knyttet til nye medisiner for behandling av høyt kolesterol og hjertesvikt og å sikre en ordning som gjør at legemidlene kommer i bruk med refusjon.

– Disse medisinene vil bety mye for mange. Hjertesvikt er en svært vanlig lidelse blant eldre og nye medisiner er godt nytt. Vi håper arbeidet i departementet går raskt slik at de som har behov, får tatt medisinene i bruk, sier Jahren.

 

 

Statsbudsjettet for UiT :

Mer penger

 

Regjeringa har blant annet satt av penger til 12 nye rekrutteringsstillinger, 20 millioner til utstyr og inventar i MH2-bygget og nye studieplasser i medisin og psykologi.

Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) vil fusjonere fra 1. januar 2016, og i statsbudsjettet foreslås det at det fusjonerte UiT får en totalbevilgning på 2,9 milliarder kroner neste år.

Penger til MH2
Regjeringa foreslår å øke bevilgningen til det fusjonerte universitetet med:

– 5,1 millioner kroner til ni nye rekrutteringsstillinger i matematiske, naturvitenskaplige og teknologiske (MNT) fag, tre rekrutteringsstillinger i maritime fag og en rekrutteringsstilling i sykepleieutdanning.

– 440 millioner kroner i 2016 til bygg for medisin- og helsefagbygg ved UiT. 20 millioner kroner er knyttet til utstyr og inventar i forbindelse med nybygget. Prosjektet er planlagt ferdig i 2018.

– 1,5 millioner kroner til fem nye studieplasser i psykologi og 10 nye studieplasser i medisin.

– 4,6 millioner kroner for å videreføre de nye studieplassene som ble opprettet i revidert nasjonalbudsjett 2015.

– 3,8 millioner kroner for å videreføre de nye rekrutteringsstillingene som kom i 2015-budsjettet.

I 2015-budsjettet ble det opprettet en ny søknadsbasert ordning for oppgradering av universitetsbygg. Ordningen er utvidet fra 75 til 135 millioner kroner i 2016-budsjettet, og UiT vil kunne søke om midler fra ordningen.

 

Trygg Trafikk:

Mer til trafikksikkerhet

– Regjeringen øker fremkommeligheten på norske veier, men satser for lite på sikkerheten, mener Trygg Trafikk om statsbudsjettet.

Det skal brukes mange penger til samferdsel, men alt for lite går til økt sikkerhet. Slik oppsummerer Trygg Trafikk det nylig fremlagte statsbudsjettet.

– Regjeringen skal ha ros for satsingen på vedlikehold av dagens riks- og fylkesveier, økt tunnelsikkerhet og flere gang- og sykkelveier. Sikre veier er viktig for å unngå ulykker, sier direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.

Johansen er også svært positiv til signalene om at det skal etableres et uavhengig veitilsyn i 2016. Han er imidlertid ikke imponert over regjeringens samlede satsing på trafikksikkerhet.

Mangler tiltak for trafikantene

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei legges det opp til en sterk reduksjon av drepte og hardt skadde innen 2018.  Tiltak knyttet til trafikantene og kjøretøyene skal stå for 70 prosent av den nedgangen. Fysiske tiltak som nye veier skal kun stå for 30 prosent av reduksjonen.

Det stemmer godt overens med årsakene til de fleste dødsulykkene på veiene. De skyldes hovedsakelig feil hos trafikantene som for høy fart, uoppmerksomhet og ruspåvirkning.

– Vi er derfor skuffet over at pengene i statsbudsjettet i all hovedsak går til infrastrukturelle tiltak. Dette dreier seg i stor grad om å øke framkommeligheten på veiene. Dermed frykter vi at det blir vanskeligere å nå de nasjonale målene om trafikksikkerhet, sier Johansen.

Ønsker fokus på sikkerhetsutstyr

Det er ikke satt av økte midler til trafikantrettede tiltak som opplæring, kampanjer og informasjon.

– Vi ønsker oss fokus på bruk av sikkerhetsutstyr som bilbelte, barnesikringsutstyr i bil, sykkelhjelm og refleks. Budsjettet mangler også målrettede tiltak for ulykkesutsatte ungdommer, sier Jan Johansen.

Han mener samtidig at det trengs midler for å redusere rusulykkene på veiene, styrke trafikantens oppmerksomhet og få flere til å overholde fartsgrensene.

 

 

Plan Norge:

Regning til verdens fattigste

De fattigste i verden får regningen for den økte innsatsen for syriske flyktninger. I forslaget til Statsbudsjett for 2016 er det betydelige kutt i deler av den langsiktige utviklingsbistanden.

– Vi støtter en økning i den humanitære bistanden for å hjelpe flyktninger, i Syria, nærområdene og i Europa. Men det kan ikke være slik at andre fattige mennesker skal betale for dette, sier generalsekretærene i 14 organisasjoner som arbeider med utvikling og fattigdomsbekjempelse.

De 14 organisasjonene mener stortingspolitikerne nå må tilføre friske penger til bistandsbudsjettet for å unngå mer fattigdom, flere flyktninger og større kriser i verden.

– Å ta fra langsiktig bistand for å finansiere økt nødhjelpsinnsats er ikke bærekraftig. Vi reduserer ikke fattigdom, krig og konflikt og økende flyktningstrømmer ved å kutte i det langsiktige arbeidet for å få bukt med disse problemene. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Vi håper stortingsflertallet nå tar ansvar og bidrar til at Norge ikke skyver regningen for økt Syria-innsats til verdens fattige. Bistandsbudsjettet må økes ved hjelp av nye friske penger, mener organisasjonene.

En av de mest effektive formene for bistand er å styrke sivilsamfunnet i fattige land. Organisasjonene er derfor sterkt kritiske til at støtten til dette reduseres med 326 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for neste år og mener at den heller bør økes.

­– Et sterkt sivilsamfunn er avgjørende for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt, vil støtte til dette arbeidet bli kraftig redusert. Vi håper stortingsflertallet vil reversere kuttet og sørge for at støtte til sivilsamfunn fortsatt skal ha en sentral plass i norsk bistand fremover, avslutter 14 fjorten organisasjonene.

 

 

Norsk Folkehjelp:

Virkelighetsfjernt

Dette budsjettet er virkelighetsfjernt med sin prioritering av videre retur av asylsøkere. De fleste som kommer nå vil få opphold, og da må mottak og integrering komme i første rekke, mener Norsk Folkehjelp.

– Dette budsjettet innfrir bare en brøkdel av det som skal til for å håndtere flyktningsituasjonen. Vi savner ambisjoner og satsning på både mottakssystem og integrering, sier Tom Hjertholm, leder for enhet for flyktning og integrering i Norsk Folkehjelp.

Regjeringen har tidligere kuttet i UDIs driftsmidler og bedt dem prioritere retur fremfor behandling av asylsøknader, noe dette budsjettet viderefører. Det er de sakene hvor over 90 prosent ender med å få oppholdstillatelse som settes på vent. Asylsøkere som ligger an til å få opphold må derfor vente lenge før de blir intervjuet, ofte opp til 8-14 måneder.

– Dette er ikke bare et rettssikkerhetsproblem, men også samfunnsøkonomisk uheldig, da mange personer blir værende unødvendig lenge i mottakssystemet og dermed forsinkes i integreringsprosessen. Sakene med god mulighet for innvilgelse må nå prioriteres, sier Hjertholm.

Budsjettet viser også manglende vilje til å styrke mottakssystemet og integreringsarbeidet.

– Regjeringen velger å bruke hundretalls millioner på å bygge opp mottakssystemet med nye plasser istedenfor å sikre at de over 5000 som sitter i mottak blir bosatt i en kommune og bli integrert, sier Hjertholm.

Det er varslet at det vil komme en tilleggsproposisjon for dette feltet senere, og Norsk Folkehjelp har høye forventninger til at denne vil reflektere de reelle utfordringene vi ser.

– Mottakssystemet må være mer enn oppbevaring av mennesker. Skal vi lykkes med integrering må den igangsettes fra dag én. Budsjettet vil i praksis føre til lengre ventetid og ytterligere pasifisering av mennesker i en sårbar situasjon, sier Hjertholm.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.