Hepatitter problem for folkehelsa

0
115
hepatitter
Hepatitter problem for folkehelsa

Verdens hepatittdag markeres for å øke oppmerksomheten, bevisstheten og kunnskapen om virus-hepatitter og sykdommene de forårsaker, både globalt og nasjonalt. Hepatitt B kan forebygges ved vaksinasjon, og behandlingen av kronisk hepatitt C blir stadig mer effektiv og med færre bivirkninger.

Personer som kan ha vært utsatt for hepatitt B- og/eller C-smitte anbefales å teste seg. Alle som har fått påvist en slik kronisk infeksjon bør henvises til spesialist for vurdering av behandling.
 
Les også: Behandling mot kronisk hepatitt C
 

Hepatitter i Norge

I 2014 ble det meldt 673 tilfeller av kronisk hepatitt B, 22 tilfeller av akutt hepatitt B og 1213 tilfeller med hepatitt C til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Forekomsten av hepatitt B holder seg på et stabilt nivå, mens det har vært en nedgang i antall meldte tilfeller av hepatitt C (se fig.1). Hepatitt C var meldingspliktig til MSIS mellom 1992 til 2007 kun som akutt infeksjon, og ble først gjort generelt meldingspliktig fra 2008.

De første årene etter 2008 fikk man derfor meldt mange personer som var smittet for flere år siden. En viktig årsak til nedgangen de siste årene kan være at man nå i mindre grad får meldt slike «gamle» tilfeller. MSIS-data kan ikke si sikkert om det i dag foregår mindre nysmitte av hepatitt C enn tidligere år.

I Norge lever anslagsvis 40.000 – 60.000 personer med kronisk infeksjon forårsaket av hepatitt B- eller C-viruset.
 

Forebygging

Forebyggende tiltak for både hepatitt B og C er;

Bruk av rent brukerutstyr og rene sprøyter.
Kondombruk ved tilfeldig seksuell kontakt.
Hepatitt B forebygges i tillegg ved vaksinasjon, og for nyfødte av hepatitt B-smittede mødre også behandling med spesifikt immunglobulin. Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C.
 

Testing og behandling

De fleste som smittes med kronisk hepatitt B eller C får ingen eller få symptomer. Det er derfor viktig at personer som kan ha blitt utsatt for en mulig smitterisiko tester seg.

Dette gjelder særlig personer som:
fikk blodoverføring i Norge før 1994 da man startet testing av alle blodgivere for hepatitt C.
er født eller oppvokst i mellom- eller høyendemisk områder for hepatitt B eller C.
er tidligere eller nåværende sprøytemisbruker.
har fått blodoverføring i utlandet, utenfor Norden.
har fått tatovering i utlandet, utenfor Norden.
har eller har hatt ubeskyttet sex med menn som har sex med menn.
har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med sprøytemisbruker eller med personer fra områder hvor sykdommene er utbredte.
har vært utsatt for yrkesmessig eksponering, for eksempel i helsevesenet.

Kronisk hepatitt B kan behandles med immunstimulerende og antivirale midler. Mål for behandlingen er å redusere viruskonsentrasjonen i blod og dermed minske risiko for å utvikle leverskade. Det utvikles stadig nye, effektive medikamenter i behandling av hepatitt C, og behandlingsresultatene er nå gode. Målet for behandling av hepatitt C er at pasienten skal bli virusfri.
 

Nasjonal strategi mot virus-hepatitter

Nasjonalt Folkehelseinstitutt har fått tildelt oppgaven fra Helse- og Omsorgsdepartementet med å utarbeide et utkast til en nasjonal strategi mot virus-hepatitter. Dette arbeidet pågår nå og skal oversendes til Helse- og Omsorgsdepartementet i slutten av 2015.

Strategiarbeidet er bredt forankret med representanter fra helseforvaltning, helsevesen og brukerorganisasjoner.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.