Høies nasjonale helseplan

0
147
helseplan

– Vi vil ha trygge sykehus og bedre helsetjenester for alle i Norge, uansett hvor de bor. Vi skal ha mindre variasjon i kvaliteten, og beredskap som gir alle trygghet for at de får helsetjenestene de trenger når de trenger det. Vi vil derfor stille nasjonale krav om kvalitet og sertifisering av sykehus, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

 

Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter til byene. Noen sykdommer blir mindre truende, mens andre vokser i omfang.  Behandlingsmulighetene øker. Det gjør også kostnadene. Pasientene ønsker å delta i egen behandling og forebygge sykdom. Det er viktig at helsetjenesten legger til rette for dette, slik at helsearbeidere får bruke kompetansen riktig, og pasientene får tatt i bruk egne ressurser.

 

Helseplan

 

De store samfunnsendringene mot 2030 får konsekvenser for helsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan skal være grunnlaget for utvikling av sykehusene. Vi trenger både små og store sykehus også i framtiden. De skal ha ulike roller og oppgaver, men kravene til kvalitet skal være de samme. Sykehusene skal arbeide i team slik at pasienten får den beste behandlingen av kompetent personell uansett hvor de bor.

 

– Med Nasjonal helse- og sykehusplan gir vi både de små og de store sykehusene klarere roller og tydeligere ansvar i behandlingen av pasientene. Vi vil sørge for at de fleste får hjelp for det meste ved sitt lokale sykehus, også når det haster, sier Høie.

 

Behandling av vanlige sykdommer og kroniske lidelser skal skje ved lokalsykehuset. Behandling av alvorlige sykdommer og kompliserte skader skal skje ved større sykehus som har spesialister med spisskompetanse.

 

 

Sju satsingsområder i Nasjonal helse- og sykehusplan:

 

  • Pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil gi pasientene sterkere innflytelse. Helsetjenesten skal i større grad innrette seg etter pasientens behov. Det betyr større forutsigbarhet og kortere ventetid. Pasientopplevd kvalitet er like viktig som medisinsk kvalitet.

 

  • Psykisk helse og rus. Regjeringen fortsetter å prioritere pasienter med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet. Kropp og sinn henger sammen. Pasientene trenger ÉN helsetjeneste. Somatisk og psykisk helsetjeneste må samhandle bedre.

 

  • Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten. Regjeringen vil få sykehusene til å utnytte ledig kapasitet enda bedre. Vi vil styrke samarbeidet med private helsetjenester, oppmuntre til å endre oppgavedeling mellom helsepersonell for å fjerne flaskehalser og ta i bruk moderne IKT-løsninger i alle deler av helsetjenesten. Et nasjonalt program for behandlingsforskning skal gi flere pasienter tilgang til utprøvende behandling.

 

  • Kompetanse. Hovedutfordringen fremover blir å skaffe nok folk med riktig kompetanse i helsetjenesten. Dersom vi organiserer arbeidet på samme måte som i dag, vil det være behov for mer enn 40 000 flere helsearbeidere i 2040. Det er verken realistisk eller ønskelig. Regjeringen foreslår en ny nasjonal planleggingsmodell for bemanning og en ny modell for utdanning av legespesialister.

 

  • Kvalitet og pasientsikkerhet. Kvaliteten i helsetjenesten varierer for mye. Det er forskjeller i medisinsk praksis mellom sykehus, og den pasientopplevde kvaliteten samsvarer ikke alltid med de medisinske resultatene. Pasienter opplever dårlig kommunikasjon, manglende samordning og for lange ventetider.
    Regjeringen foreslår å innføre nasjonale krav til behandlingstilbud for likeverdig kvalitet, og sertifisering av sykehusene- Vi skal ikke bare måle kvaliteten. Vi skal også styre etter den, sier Høie.

 

  • Oppgavedeling og mer samarbeid, og betegnelser på sykehus. Norge skal ha en desentralisert helsetjeneste. Vi skal ha bedre oppgavedeling og sykehusene skal samarbeide mer. Det er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Nasjonal helse- og sykehusplan definerer ulike typer sykehus og stiller krav om at alle sykehus skal samarbeide i team.- Ingen sykehus kan klare seg hvis de står alene. Små og store sykehus er gjensidig avhengige av hverandre og må jobbe mer i team. Vi skal ha et godt og forutsigbart tilbud til akutt syke pasienter i hele landet. Regjeringen vil derfor stille strengere krav til samarbeid og tydeligere oppgavedeling, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

 

  • Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Norge har allerede svært gode akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Ambulansetjenesten har en avgjørende rolle i akuttberedskapen, og regjeringen legger til rette for fortsatt styrking av denne tjenesten. Oppgavedeling mellom sykehus og ambulansetjenester må ses i sammenheng. Dersom det gjøres endringer i akuttberedskapen ved sykehus, må det samtidig vurderes om det er behov for å styrke bil-, båt- og luftambulansetjenesten for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse.

 

For mer informasjon: www.sykehusplan.no

 

Fagforbundet kritisk

 

Fagforbundet reagerer på at lokalsykehus mister akuttfunksjoner.

Regjeringen og helseminister Bent Høie (H) la i dag fram forslag til nasjonal helse- og sykehusplan. I første omgang ser det ut til at fem-seks lokalsykehus mister kirurgiske akuttfunksjoner.

Dette vil gi alvorlige konsekvenser for de som blir rammet, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Helseministeren sier at de ca åtti sengene som forsvinner, skal overføres til større sykehus i regionene. Mange av disse sykehusene har allerede sprengt kapasitet. Fagforbundet frykter at løsningen blir private aktører, og viser til det nedlagte sykehuset på Rjukan som nå skal drives av et privat selskap.

– Det er positivt at Nasjonal helse- og sykehusplan setter søkelyset på oppgavene som skal løses og hvem som skal løse oppgavene. Det handler om oppgavedeling og hvordan kompetansen til alt helsepersonell kan utnyttes best mulig. Vi etterlyser større fokus på yrkesgruppene fra fagskoler og videregående utdanning. Det handler fortsatt om rett person på rett plass, sier Nord.

– Nå skal vi ta oss tid til å lese hele planen grundig og vi takker selvfølgelig ja til departementets invitasjon til samarbeid om den videre utviklingen. Det er mye som står på spill. Den norske sykehusstrukturen slik vi kjenner den, med tilbud nært der folk bor, blir utfordret. Bent Høie ser ut til å glemme at han setter store krefter og sterke følelser i sving hos innbyggerne ved å ta fra dem noe mange av dem ser på som selve livsnerven og tryggheten i lokalsamfunnet, sier Mette Nord.

 

 

SPEKTER: Helsepolitisk forlik

 

Det er ingen grunn til å fyre opp faklene og organisere tog som følge av den Nasjonale helse- og sykehusplanen, men den bør gi et godt grunnlag for et bredt helsepolitisk forlik i Stortinget, sier Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte i dag den Nasjonale helse- og sykehusplanen. Planen peker på endringsbehovet i helse- og sykehussektoren som følge av at vi blir flere, vi blir eldre, vi bosetter oss mer i byer og tettsteder og medisinsk-teknologisk utvikling gjør at vi kan behandle mer og flere.

– Vi kan hverken bevilge eller bemanne oss ut av de utfordringene helse- og sykehussektoren står foran. Denne planen gir en god diagnosebeskrivelse. Nå håper jeg på et bredt politisk forlik om medisineringen som innebærer en handlekraftig, men også forutsigbar helse- og sykehuspolitikk i årene fremover. Her må både stortings- lokalpolitikere vise mot og politiskklokskap, slik at vi kan få løsninger som står seg over tid og som sikrer bærekraftige faglige miljøer, sier Bratten.

Typisk norsk

Hun minner om at det er typisk norsk å samles om brede forlik i krevende tider og saker.

– Det vil overraske meg stort om noen er uenige i målsettingen om at vi skal videreutvikle trygge sykehus og enda bedre helsetjenester for alle i Norge, uansett hvor de bor. Utfordringen blir å sikre oppslutning om de nødvendige tiltakene som må gjennomføres for å få dette til. Behov for endring kan ikke møtes med å gjøre det samme som før, sier Bratten.

Fortsatt desentralisert helsetjeneste

I meldingen slår regjeringen fast at Norge skal ha en desentralisert helsetjeneste, men samtidig legges det opp til bedre oppgavedeling og at sykehusene skal samarbeide mer.

– Her tror jeg det fortsatt er mye å hente og en tydeligere oppgavedeling og samarbeid vil være helt avgjørende for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp fremover, sier Bratten.

 

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.