Pakkeforløp for kreft

0
151

Pakkeforløp innebærer at de ulike fasene i et utrednings- og behandlingsforløp, fra fastlegens henvisning, mottak av henvisningen på sykehuset, første fremmøte for utredning og helt frem til oppstart behandling og oppfølging av pasienten, vil skje innenfor en fastsatt og forutsigbar tidslinje som pasienten er kjent med.

 

Arbeidsgrupper bestående av rundt 120 legespesialister, sykepleiere, koordinatorer, fastleger og brukere har i perioden mai til september 2014 utarbeidet 30 pakkeforløpsbeskrivelser. De første fire pakkeforløpene som skal iverksettes er brystkreft, prostatakreft, tykk- og endetarmskreft og lungekreft. Det skjer fra 1. januar 2015.

Fra 1. januar 2015 skal pakkeforløp for kreftbehandling innføres for de fire vanligste kreftformene – lunge-, bryst-, prostata- og tykktarmkreft. I løpet av 2015 skal 27 pakkeforløp etableres.

Dette innebærer at pasientene vil oppleve et mer forutsigbart og helhetlig behandlingsforløp, hvor det er klare regler for fremdriften.

Pakkeforløp innebærer at de ulike fasene i et utrednings- og behandlingsforløp – fra fastlegens henvisning, mottak av henvisningen på sykehuset, første fremmøte for utredning og helt frem til oppstart behandling og oppfølging av pasienten – vil skje innenfor en fastsatt og forutsigbar tidslinje som pasienten er kjent med.

Målet er å unngå unødig ventetid ved utredning og behandling og sikre at viktig informasjon om pasienter ikke forsvinner i systemet. Pakkeforløp forutsetter mulitidisiplinær organisering og teamkonferanser. Samtidig legges det STOR vekt på at pasientene skal sikres informasjon og brukermedvirkning.

Forløpskoordinator

Ordningen vil også innebære at pasientene får en fast kontaktperson for hele behandlingsforløpet, etter mønster av de dansker forløpskoordinatorene. I Danmark har de fleste forløpskoordinatorene helsefaglig bakgrunn. I arbeidet med en norsk ordning er anbefalingen at stillingen bemannes med en SYKEPLEIER, aller helst en med erfaring fra kreftbehandling, men det vil være opp til det enkelte sykehus å selv vurdere hva slags kompetanse de mener koordinatoren må ha.

Gode erfaringer fra Danmark

Erfaringene fra Danmark viser at dette er bra for pasientene.  Samtidig gir det sykehusene et nyttig styringsverktøy. Hvert kvartal publiseres statistikk for hver helseregion. Det gir det enkelte sykehus muligheten til å se hvor i behandlingsforløpet eventuelle problemer oppstår for så å kunne gripe inn, og det gir myndighetene mulighet til å følge med på et overordnet plan. Hvordan dette skal gjøres i Norge, er ennå ikke avgjort, men det legges opp til at hvert sykehus vil få tilgang til egne resultater slik at dette blir et verdifullt styringsverktøy.

Forutsetter samarbeid

Det forventes at pasienttilfredsheten vil øke når unødig ventetid reduseres. Det er mer usikkert om det vil ha en direkte effekt på overlevelse for kreftpasientene. Helsedirektoratet vil samarbeide tett med spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjenesten for å etablere ordningen.

Oppstarten av ordningen kan føre til midlertid økt ressursbehov. Blant utfordringene som må løses er kapasitet på bildediagnostikk, patologi, endoskopi, legespesialister og operasjonskapasitet. I tillegg forutsetter ordningen god samhandling mellom fastlege og sykehus, samt gode IKT- systemer. Det gjenstår også en del arbeid med å utarbeide systemer for koding, måling og RAPPORTERING.

Det utarbeides en diagnoseveileder for fastlegene for å gjøre det enklere å definere hvilke kliniske eller undersøkelsesfunn som må foreligge for at fastlegen skal kunne si at det foreligger begrunnet mistanke om KREFTog henvise pasienten til et pakkeforløp.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.