Pasienter kritiserer kommuner

0
105
Samtidig er mange godt fornøyd med måten de blir tatt i mot på når de kommer til institusjonene.

Kunnskapssenteret for helsetjenesten har på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2014 gjennomført en landsdekkende brukererfaringsundersøkelse innen 77 døgnenheter innen psykisk helsevern for voksne. Sist gang en lignende undersøkelse ble gjennomført var i 2005. Denne undersøkelsen er en videreutviklet og forbedret utgave av undersøkelsen fra 2005. Svarprosenten på undersøkelsen er beregnet til 77.

Resultatene viser at pasientene har gode erfaringer på flere områder, blant annet med måten de blir tatt imot ved institusjonen (76 prosent positive svar). Resultatene er jevnt over noe dårligere enn tilsvarende undersøkelser fra andre områder i helsetjenesten, med unntak av innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. På flere områder viser undersøkelsen at det er rom for forbedringer.

Rom for forbedring

Brukerundersøkelsen peker på flere områder hvor det er stort rom for forbedringer:

  • Forberedelse til utskrivning fra institusjonen
  • Hjelp fra kommunen du bor i
  • Samhandling mellom ulike helsetjenester
  • Informasjon om behandlingsmulighetene som finnes
  • Innflytelse på valg av behandlingsopplegg
  • Innflytelse på medisinering

Dårlig forberedelse til utskrivning og hjelp fra kommunen

Undersøkelsen viser at 40 prosent av pasientene mente hjelpen de hadde fått fra kommunen ikke i det hele tatt eller i liten grad var tilfredsstillende. Pasientene opplevde også at behandlerne /personalet i liten grad forberedte dem på tiden etter utskrivning. 40 prosent av pasientene mente de ikke i det hele tatt eller i liten grad hadde fått hjelp med slike forberedelser. På spørsmål om ulike helsetjenester har samarbeidet bra for å hjelpe pasienten med psykisk plager, svarte 35 prosent negativt.

Bedre informasjon og innflytelse

Pasientene opplever også mangel på informasjon og innflytelse. 37 prosent av pasientene mente de hadde fått for lite informasjon om behandlingsmulighetene som finnes. På spørsmål om de hadde hatt innflytelse på valg av behandlingsopplegg og på medisinering, svarte henholdsvis 35 og 33 prosent av pasientene i de to negative svarkategoriene.

Gode erfaringer med behandlerne/personalet

Undersøkelsen viser at en relativt stor andel av pasientene har positive erfaringer med behandlerne og personalet. Rundt 60 prosent mente de fikk nok tid til samtaler med behandlerne/personalet og at behandlerne forsto deres situasjon. På spørsmål om de fikk fortalt behandlerne /personalet det som var viktig for dem, svarte 63 prosent positivt.

57 prosent av pasientene mente også at behandlingen i stor grad eller svært stor grad var tilpasset deres situasjon. I fritekstkommentarer hvor pasientene ble bedt om å skrive mer om sine erfaringer, var det likevel et hyppig nevnt tema at pasientene ønsket seg flere samtaler og mer tid i behandlingen. De som skrev positive kommentarer fremhevet ofte gode tilnærminger i behandlingen og kompetansen til de ansatte. I undersøkelsen kom det også frem at pasientene mener selve behandlingen og tilbudet de mottar på institusjonen er det viktigste for dem under oppholdet.

Gode erfaringer med miljøet og aktivitetstilbudet

Også i forhold til ulike spørsmål om miljøet og aktivitetstilbudet er det en stor andel positive tilbakemeldinger. Både på spørsmål om aktivitetstilbudet, muligheten for privatliv og måltidene svarte over 55 prosent i de to mest positive svarkategoriene. På et spørsmål om de følte seg trygg ved institusjonen svarte hele 75 prosent av pasientene positivt.

I fritekstkommentarene er del likevel mange pasienter som etterlyser flere eller mer aktiviteter ved institusjonen. Flere mener at man i alt for stor grad blir overlatt til seg selv, og at det er alt for mye dødtid. Måltidene er også ofte omtalt i fritekstkommentarene og de fleste kommentarene var av negativ art og handlet om kvaliteten og rutinene rundt måltidene.

Ulike tiltak som kan forbedre tilbudet:

 

  • Brukermedvirkning: De siste årene har det vært stort fokus på brukermedvirkning i både ulike lover, reformer, veiledere og retningslinjer. Flere helseforetak har også stort fokus på brukermedvirkning. Denne undersøkelsen viser likevel at pasientene i liten grad opplever å ha innflytelse på valg både i forhold til behandlingstilbud og medisinering, og i liten grad får informasjon om ulike behandlingsmuligheter. Dette kan være en påminnelse til behandlerne om å sette pasientens behov i sentrum, og å lytte til hva pasientene ønsker.
  • Riktig bruk av legemidler: I løpet av våren 2015 blir en ny stortingsmelding om bruk av legemidler lagt frem for Stortinget. Den vil ha et sterkere fokus på at pasienten skal kunne ta aktive valg i forhold til legemidler ved bedre informasjon og beslutningsstøtte.
  • Individuell plan: er et verktøy som kan brukes til å bedre samhandlingen mellom ulike helsetjenester og for å forberede pasientene på tiden etter utskrivning. Det vil da være viktig at spesialisthelsetjenesten tar initiativ til samarbeid med kommunen for å planlegge for tiden etter utskrivning.
  • Tilskudd til personer med langvarige og sammensatte behov:Det er foreslått en tilskuddsordning til personer med langvarige og sammensatte behov med formål om å utvikle mer helhetlige og samtidige tjenester fra ulike sektorer og nivåer. Det er foreslått å bruke 192 millioner kroner i 2015 til dette formålet.
  • Utvikling av nasjonale faglige retningslinjer: Det har blitt utviklet flere nasjonale faglige retningslinjer for denne pasientgruppen og flere retningslinjer er under utvikling. Målet med retningslinjene er at pasientene skal sikres mest mulig effektiv behandling.
  • Kommunene: Regjeringen vil styrke tilbudet til pasienter med psykiske lidelser og det er særlig i kommunene tjenestene skal styrkes for å sikre bedre kvalitet og tilgjengelighet.
SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.