REAKSJONER PÅ STATSBUDSJETTET

0
134

Jubel over støtte til mennesker født i feil kropp

I statsbudsjettet foreslås det å øremerke 1,8 mill. kroner til Harry Benjamin ressurssenter.   – Dette er en kjærkommen anerkjennelse av vårt arbeid for barn, unge og voksen som er opplever å være født i feil kropp, sier en glad Mikael Scott Bjerkeli, leder av Harry Benjamin ressurssenter.
– Foreningen ble stiftet i 2000. Da var diagnosen stort sett ukjent, behandlingstilbudet var nedlagt, og få i vår gruppe klarte å gjennomføre studier og arbeidsdeltakelse. Nå får stadig flere hjelp mens de er unge, og kan se frem til et rikt liv der de kan være seg selv, supplerer daglig leder Tone Maria Hansen.

Blindeforbundet: Bekymret over kutt i VO-midlene

Et kutt i voksenopplærings-midlene (VO) på 40 millioner kroner kan også få alvorlige følger for blinde og svaksyntes mulighet til å lære å bruke smarttelefon.

Forslaget til statsbudsjett for 2015 er på de fleste områdene som berører blinde og svaksynte spesielt en videreføring av eksisterende opplegg.
– Det er imidlertid stor bekymring og skuffelse over kraftige kutt i støtten til voksenopplæring. Kuttet betyr at posten er redusert med om lag 20 prosent til 169 millioner kroner, noe vi er redd vil gå ut over kurstilbud for synshemmede over hele landet, blant annet til opplæring i bruk av smarttelefon, sier seksjonsleder Sverre Fuglerud i Norges Blindeforbund.

 

Overvektige: “For mye prat og for lite handling”

-Fedme og overvekt er et av vår tids store folkehelseproblemer. Vi er skuffet over at regjeringen ikke bruker denne anledningen til å gjennomføre reelle tiltak som vi vet virker. Regjeringen kan ikke lenger lukke øynene for situasjonen, sier Jørgen Foss, Forbundsleder i LFOLandsforeningen for overvektige (LFO) er skuffet over regjeringens forslag til statsbudsjett. De mener fraværet av konkrete, effektive virkemidler i kampen mot overvekt er påfallende.

LFO har tidligere lansert flere forslag om bruk av avgiftsmekanismen for å gjøre det billigere å velge sunt enn usunt, blant annet fjerning av sukkeravgiften på sukkerfri brus, fjerning av moms på frukt og grønt og en fjerning av fordelsbeskatning på trening betalt av arbeidsgiver. Ingen av disse tiltakene er inkludert i forslaget til statsbudsjett.

 

Adopsjonsforum: “Skuffende”

Høyre har tidligere foreslått en kraftig øking av adopsjonsstøtten til familier som adopterer. Men heller ikke i dette statsbudsjettet innfrir partiet sine løfter.

Da Høyre ble spurt om sitt standpunkt til adopsjonsstøtten i 2013, utalte partiet at «vi har i flere år foreslått en kraftig heving av adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp, 1G», 1 G tilsvarer per i dag kr 88 370. Over det nylig presenterte statsbudsjettet foreslås adopsjonsstøtten økt med kr 1550 (3,3 prosent) i tråd med prisutviklingen.

Dette er en meget lav engangsstøtte når adopsjonsutgiftene stadig øker for familiene. Samtidig er nærmest samtlige politiske partier enige om å stimulere til internasjonal adopsjon i Norge.

– Det er skuffende at regjeringen ikke følger opp løftene om økt adopsjonsstøtte fra før valget i fjor, sier Øyvind Bakke Reier, styreleder i Adopsjonsforum.

Norsk Folkehjelp: Gammeldags innretting

Norsk Folkehjelp er skuffet over at man ikke lenger ønsker å bruke én prosent til bistand i en situasjon hvor denne støtten trengs enda mer enn vanlig.

-Statsbudsjettet blir lagt fram i en ekstraordinær situasjon med flere store kriser i verden enn det har vært siden andre verdenskrig. Vi burde dermed satset mer på å hjelpe de i verden som trenger det mest. I stedet ser vi at andelen går ned, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres.

Regjeringen hadde også varslet en demokratisatsing. Den kan vi ikke se i statsbudsjettet.  I stedet velger regjeringen gammeldagse virkemidler: Å konsentrere bistanden til noen få av de fattigste landene. Forskjellene mellom land minsker, mens forskjellene internt i land øker.

– Regjeringens satsing på utdanning i utviklingsland er prisverdig, sier Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer Norge. Han mener dette må gå hånd i hånd med en sterkere satsing på barneomsorg i utviklingspolitikken. – Norge må stille strengere krav til våre samarbeidsland, sier han.

– På verdensbasis lever 160 millioner barn uten voksne omsorgspersoner. Bistandsbudsjettet må rettes mer inn mot disse sårbare barna, krever Svein Grønnern. – Et trygt hjem er basisen både for en god oppvekst, for en bedre helse, og for at barna klarer å dra nytte av utdanningen vi skal tilby dem.

 

Utstyrsbevilgningen er en dråpe i havet

Ingeniør- og sykepleierutdanningene får 30 millioner årlig til utstyr over statsbudsjettet for 2015. Dette er langt fra nok, mener NITO Studentene.

NITO har fått inn tall fra fire av 16 dekaner for teknologiutdanninger, og bare på disse fire utdanningene mangler det 78 millioner kroner.

– Godt utstyr er helt sentralt for å sørge for at ingeniørstudentene gjennomfører utdanningen, og vi er glade for at Regjeringen prioriterer utstyr. Vi skulle imidlertid ønsket oss en langt større satsing og en mer forutsigbar finansiering, sier Steinar Pedersen, leder for NITO Studentene.

 

Skuffende om trafikksikkerhet

Mer penger til veibygging og bedre vedlikehold er viktig, men langt fra nok for å nå nasjonale mål i trafikksikkerhetsarbeidet. – Statsbudsjettet for 2015 svikter når det gjelder tiltak som bedrer trafikantatferden, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

Målrettet arbeid for bedre trafikksikkerhet på vei har gitt gode resultater over tid, men fortsatt blir altfor mange mennesker i Norge drept og hard skadd i trafikken. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei legger opp til en reduksjon på 195 drepte og hardt skadde innen 2018.  Trafikant- og kjøretøytiltak forventes å bidra med ca. 70 prosent av reduksjonen, mens fysiske tiltak knyttet til infrastruktur skal stå for resten.

– Vi er derfor skuffet over at trafikantrettede tiltak som opplæring og informasjon er så lavt prioritert i statsbudsjettet, sier Jan Johansen, direktør i Trygg Trafikk.

 

NITO “Kreftgarantien følges ikke opp” 

Det blir vanskelig å oppfylle kreftgarantien så lenge regjeringen ikke øremerker penger til å utdanne personell som kan bistå legespesialister med diagnostisering og oppfølging av pasientbehandling, mener NITO.

– Det finnes ikke nok kvalifisert personell innen radiologi og patologi til å stille diagnose ved norske sykehus. Derfor er det betenkelig at regjeringen ikke prioriterer å utdanne personell, som for eksempel bioingeniører, som kan avlaste patologene, sier Brynhild Asperud, leder for NITOs forhandlingsutvalg for Spekter.

Regjeringen har foreslått å opprette tverrfaglige diagnostiske sentra, og her er patologi et viktig område. Satsing på dette feltet vil gi økt behov for patologitjenester i årene som kommer. Det er mangel på patologer i Norge og hele Europa. Spesialistutdanningen tar lang tid, og det utdannes for få patologer for å dekke det fremtidige behovet for patologtjenester.

 

Norsk Folkehjelp: “Uverdige kutt rammer asylbarna”

Uverdige økonomiske forhold for asylsøkere i mottak blir bare verre med dette budsjettet. Verst rammet blir barna.

– Veien til integrering er lang, regjeringen har i dag gjort den enda lenger, sier leder for flyktning- og integreringsenheten i Norsk Folkehjelp, Tom Hjertholm.

I forslaget til statsbudsjett kutter regjeringen i barnehagetilskuddet til vertskommuner. Dette betyr at asylbarn mellom 4 og 5 år mister barnehageplassen. Barnehagetilbudet er et av de viktigste integreringstiltakene og når regjeringen velger å fjerne dette tilskuddet velger de ekskludering framfor integrering.

 

UiO: “Forsiktig start på langsiktig opptrapping”

-Nobelpristildelingen til ekteparet Moser viser at det lønner seg å satse på forskning og høyere utdanning. Dette budsjettet har momenter som kan bidra til å løfte frem flere nobelpriskandidater, men opptrappingen må bli enda tydeligere i årene som kommer. Kunnskapsministeren skal ha ros for å ha startet mange ambisiøse prosjekter, noe som gir skyhøye forventninger til neste budsjett og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Regjeringen har satt av 58 millioner til nytt bygg for livsvitenskap, kjemi og farmasi ved UiO.

-Universitetet i Oslo tar samfunnsansvar ved å satse stort på livsvitenskap. Vi mener nøkkelen til å løse store samfunnsutfordringer knyttet til helse og miljø ligger her. Det er derfor viktig og svært gledelig at regjeringen følger opp med en ambisiøs satsning på et tverrfaglig livsvitenskapsbygg, sier Ottersen.

Med 66 000 kvadratmeter blir bygget, som skal ligge mellom Blindern og Rikshospitalet, Norges største enkeltstående universitetsbygg. Byggets nyskapende utstyr vil tiltrekke seg fremragende forskere fra hele verden.

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.