Svineinfluensa på asylmottak

0
198
svineinfluensa

Svineinfluensaviruset er påvist i asylmottak og er nå å betrakte på lik linje med andre sesongbaserte influensavirus.

-H1N1-viruset var et større problem i 2009 fordi ingen var immune og svært mange ble smittet. Nå er en betydelig andel immune mot dette viruset og utbredelsen av smitte dermed begrenset. Trolig ble mellom 1 og 2 millioner smittet i 2009, mot normalt noen hundre tusen i en vanlig influensavinter, sier overlege Siri H. Hauge ved avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet.

 

Tre ulike virusvarianter

Det er de siste ukene blitt rapportert om noen tilfeller av influensa hos beboere på asylmottak. Det er, som i befolkningen for øvrig, påvist både influensa A(H1N1), A(H3N2) og influensa B. Influensa A(H1N1), (på folkemunne kalt svineinfluensa,) har sirkulert hvert år siden pandemien i 2009, og er nå et virus på lik linje med andre sesonginfluensavirus. Årets influensavaksine dekker dette viruset.
Hvert år sirkulerer de tre influensavirusene influensa A(H1N1), A(H3N2) og influensa B. Hvilket virus som vil dominere denne vinteren er det for tidlig å forutsi. Foreløpige analyser av influensaprøver fra asylsøkere i mottak viser forekomst av alle de tre virusene. Disse virusene er også påvist blant den generelle befolkningen, men foreløpig er forekomsten lav.

 

5 til 10 prosent får influensa

De ulike influensa-typene smitter på samme måte, gir samme sykdomsbilde og behandles og forebygges med samme virkemidler. Vi kan ikke si at en type er mer alvorlig enn en annen. Vurderingene og rådene gitt under gjelder derfor uavhengig av hvilket influensavirus som sirkulerer.
Fem til ti prosent av befolkningen får influensa hvert år og noen år blir flere smittet. Barn blir oftere syke enn voksne, fordi de i mindre grad har immunitet mot influensa, samt har dårligere hoste- og håndhygiene og dermed smitter hverandre lettere.

 

Dråpesmitte

Influensa smitter i hovedsak fra person til person med dråpesmitte. Inkubasjonstiden er cirka én til tre dager og sykdommen varer som regel sju til ti dager, men kortere forløp forekommer også. Sykdomsbildet kan variere fra mildt eller asymptomatisk, til sykehusinnleggelse. Det er i hovedsak personer i risikogruppene som blir alvorlig syke, men også tidligere friske personer kan bli alvorlig syke og dø av influensa, selv om dette er sjeldent.

Det typiske kliniske bildet er: 


• Akutt feber (over 38 grader)
• Luftveissymptomer (tørrhoste og/eller tung pust)
• Allmennsymptomer (sykdomsfølelse, hodepine eller muskel-/leddsmerter)

Diagnosen influensa er særlig aktuell når virus sirkulerer i omgivelsene, eller pasienten har vært i nærkontakt med andre med influensa. Diagnosen skal også vurderes hos pasienter med lungebetennelse eller annen generell infeksjon uten kjent årsak. Små barn med feber kan ha diffuse symptomer som utilpasshet, sutring, brekninger og vegring av mat/drikke.

 

Asylsøkere gir ikke økt risiko

Influensasyke asylsøkere og flyktninger utgjør ikke en økt risiko for smitte sammenliknet med andre som blir syke. Inkubasjonstiden for influensa er noen få dager, og de fleste er blitt smittet i tiden etter avreise fra hjemlandet – mest sannsynlig i Norge. Personer som oppholder seg / bor tett med andre personer på mottak, kan imidlertid bli utsatt for et større smittepress enn andre.

 

SHARE
Helseinfo er en informasjonskanal. Vi formidler helsenyheter, helseblogg om kosthold og trening, pressemeldinger og annen helseinformasjon. Vi skriver om helse i Norge og formidler også helsesaker fra utlandet.